Bruk av vokterhund i utmark   
Etter hvert er bruk av vokterhunder som hjelpemiddel i kampen mot rovdyra kommet forbi forsøksstadiet. Sjøl om effekten av å bruke vokterhunder er svært omdiskutert, er det etter hvert noen som har tatt dette hjelpemiddelet i bruk eller som ønsker å benytte vokterhund for å få ned tapstallene.

Spørsmålet som da melder seg er hvordan vokterhunder står i forhold til båndtvangsbestemmelsene først og fremst etter Viltloven og Bufeloven. For å få en viss klarhet i dette har Nsg fått en juridisk vurdering av dette.

Nå er det ei rekke lover som kan skape formelle problemer for bruk av vokterhund og som en kan ha nytte av å kjenne til, dersom en har planer om å benytte vokterhund til å passe beitedyra mot rovvilt. Vi kan i tillegg til Viltloven og Beiteloven nevne: Reindriftsloven, Erstatningsloven, Friluftsloven, Servituttloven og Sameieloven.

I det følgende har vi først og fremst konsentrert oss om hva Viltloven og Bufeloven sier om båndtvang for hunder.
Viltloven:
Viltlovens § 52, femte ledd gir unntak for .. dressert bufehund når den brukes til å vokte bufe… Dersom en legger en bokstavlig tolkning til grunn for denne setningen, er vokterhunder unntatt båndtvangsbestemmelsen i § 52. En annen sak er det kanskje at begrepet vokterhund var lite kjent da lovteksten i sin tid ble skrevet. Så helt sikker kan en vel ikke være for at § 52 har dette unntaket for vokterhunder.

Første ledd i § 52 sier imidlertid at hunder kan løpe løs på steder som er åpen for alminnelig ferdsel, bare dersom hunden følges på forsvarlig måte. I det ligger et krav om at hundeeieren skal ha forsvarlig oversikt over og kontroll med hunden.

Ut fra dette bør konklusjonen bli at etter Viltlovens § 52 kan vokterhunder gå løs, men de skal følges på forsvarlig måte. Med andre ord gir loven ikke anledning til å slippe vokterhunder løs på egen hånd.

Bufeloven:
Bufeloven gir hjemmel for at kommunestyret kan utvide båndtvang for hund gjennom å vedta lokale forskrifter om dette. De fleste kommuner har da også utvidet båndtvangstiden for hunder. Samtidig har kommunestyret adgang til å gjøre unntak for visse typer hunder fra denne båndtvangen. For eksempel kan de vedta at utvidet båndtvang ikke gjelder for politihunder i tjeneste, jakthunder, gjeterhunder osv.

Alt tyder på at regler om utvidet båndtvang i medhold av bufelovens § 3, annet ledd også vil rette seg mot vokterhunder, med mindre ordlyden i den enkelte forskrift uttrykkelig unntar slike hunder.

 

Andre lover:
Bruk av vokterhunder kan også stride mot regler i lovgivningen for øvrig. Den som har beiterett på annen manns grunn slik at beitebruken anses som en servitutt, vil være bundet av bestemmelsen i Servituttlovens § 2. Det bestemmes her at rettighetshaveren ikke må utøve bruken slik at denne fremstår som urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for andre. Dersom vokterhunder fremstår som truende overfor grunneieren, vil en slik bruk derfor kunne rammes av bestemmelsen.

Tilsvarende vil gjelde dersom beiteretten ligger i sambruk mellom flere. Da vil alminnelige sameierettslige regler gjelde, som går ut på at ingen på unødvendig eller urimelig måte må utnytte sin rett til fortrengsel for noen medeier (medbruker), jfr. Sameielovens § 3. Vurderingen blir her omtrent som etter Servituttlovens § 2.

 
Sluttkommentar:
Det er ikke fritt fram å benytte vokterhunder i utmark, og i hvert fall ikke dersom det er andre som har beiterett i samme området.

Dersom noen har skaffet seg eller har tenkt å skaffe seg vokterhund, vil et godt råd være å sette seg inn i hva lokale forskrifter om båndtvang sier om bruk av slike hunder. Ellers bør en legge bruken opp på en måte som ikke er til sjenanse for andre eller hindrer andre i å benytte seg av sine rettigheter.

Oslo, 05. 06.2002
Arne Flatebø