|
Bruk av vokterhund i utmark
|
|
Bufeloven: Bufeloven gir hjemmel for at kommunestyret kan utvide båndtvang for hund gjennom å vedta lokale forskrifter om dette. De fleste kommuner har da også utvidet båndtvangstiden for hunder. Samtidig har kommunestyret adgang til å gjøre unntak for visse typer hunder fra denne båndtvangen. For eksempel kan de vedta at utvidet båndtvang ikke gjelder for politihunder i tjeneste, jakthunder, gjeterhunder osv. Alt tyder på at regler om utvidet båndtvang i medhold av bufelovens § 3, annet ledd også vil rette seg mot vokterhunder, med mindre ordlyden i den enkelte forskrift uttrykkelig unntar slike hunder. |
|
|
Andre lover: Bruk av vokterhunder kan også stride mot regler i lovgivningen for øvrig. Den som har beiterett på annen manns grunn slik at beitebruken anses som en servitutt, vil være bundet av bestemmelsen i Servituttlovens § 2. Det bestemmes her at rettighetshaveren ikke må utøve bruken slik at denne fremstår som urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for andre. Dersom vokterhunder fremstår som truende overfor grunneieren, vil en slik bruk derfor kunne rammes av bestemmelsen. Tilsvarende vil gjelde dersom beiteretten ligger i sambruk mellom flere. Da vil alminnelige sameierettslige regler gjelde, som går ut på at ingen på unødvendig eller urimelig måte må utnytte sin rett til fortrengsel for noen medeier (medbruker), jfr. Sameielovens § 3. Vurderingen blir her omtrent som etter Servituttlovens § 2. |
|
|
Sluttkommentar: Det er ikke fritt fram å benytte vokterhunder i utmark, og i hvert fall ikke dersom det er andre som har beiterett i samme området. Dersom noen har skaffet seg eller har tenkt å skaffe seg vokterhund, vil et godt råd være å sette seg inn i hva lokale forskrifter om båndtvang sier om bruk av slike hunder. Ellers bør en legge bruken opp på en måte som ikke er til sjenanse for andre eller hindrer andre i å benytte seg av sine rettigheter.
Oslo, 05. 06.2002 |
![]() |