TRUEDE BRUNBJØRNER GJØR MOTSTAND
- GJETERE TAPER BJØRNEKRIGEN .
(The Sunday Times. London - 29 august 1999.)
Sylvie Deroche og Tony Allen-Mills

Oversatt av Mette Pevik
I en høy dal , langt oppe i de franske Pyreneene, gikk en flokk med sauer og gresset tilfreds på det saftige sommer-gresset. Når en gruppe med turgåere nærmet seg flokken, fikk de se noen rufsete, hvite dyr heve sine hoder.

Plutselig begynte en av dem å bjeffe. Turgåerne ble stående som frosset fast.

Det som så ut til å være en bjeffende sau , kom byksende nedover dalsiden.

Det var deres første møte med en Pyreneisk fjellhund. Et fortids, men også et nylig våpen i en bitter kamp mellom bønder , miljøaktivister og byråkrater , i en av Europas største utmarker.

I Orlu-dalen, på grensen mellom Frankrike og Spania, har disse hundene blitt satt i fokus av en rekke rasende mennesker, over et program som går ut på å redde den mest majestetiske innbygger i Pyreneene- den europeiske brunbjørn. Til tross for at de franske naturvernaktivister har gjort sitt beste for å holde denne lille bjørnestammen vekk i fra menneskelige friksjoner, så har et omflakkende par drevet massakrering omkring i Orlu-dalen. 54 sauer har blitt drept av dette paret. Lokale bønder krever at disse bjørnene blir jaktet på og drept.

I denne konflikten ble en eksepsjonell hund satt inn. Helt til begynnelsen av det 19de.århundre har Pyrenéerhunden vært gjeterens beste forbundsfelle i kampen mot kjøttetende rovdyr. Hvis de fra valper av vokste opp med lam, så ville de senere forsvare de og hundene ville lett gå i sammen med saueflokkene i fjellet.

Når de store rovdyrene forsvant i fra de pyreneiske slettene ledet dette til at bruken av fjellhundene avtok. Men et ærgjerrig program for å få brunbjørnen tilbake til regionen, importerte fra Julian Alps of Slovenia, har igjen vekket interessen for hundenes dyktighet til å "skremme vekk bjørnen".

For borgermesteren i den lille fjellbyen Arbas, Francois Archangeli, er bjørnene blitt en usedvanlig turistattraksjon. " For hver person som er redd for å gå rundt i en skog fylt med bjørner, så er det 1000 andre som er overbegeistret," sier han.

I sammen med 7 andre landsbyer har Arbas gått inn i en forening som har adoptert mottoet " Pays de l’Ours "- bjørnelandet. Turismen øker, men Archangeli erkjenner, at mange gjetere holder på de gamle holdningene. For ikke lenge siden var bjørnejakt organisert av staten, sier han.

Natten til 14.juli , mistet Joseph Bernadac 2 sauer p.g.a. bjørn. Han mistet 4 sauer til, bare 2 netter etter, og hittil i denne måneden har han mistet 2. Han har fått en erstatning på ca.1000 franc pr dyr, men er ikke tilfreds med det. " Disse parisiske fagbyråkrater har ikke greie på hvilke psykiske belastninger det skaper, når du er i fjellet og ikke vet hvor bjørnene er," klager han.

Jose Barbosa gjeter 250 sauer som skal selges over grensen til Spania. "Dette dyret er ingen teddybjørn. Det er blodtørstig og kjøttetende," sier han.
I Orlu-dalen har naturverntilhengere prøvd å avta spenningen ved å sette radiosendere på bjørnene og overvåke deres bevegelser. Mer enn 20 feller har blitt lagt ut, men lederen for prosjektet tilstår, at sjansene for at dette skal bli vellykket, er små.

Bernadac sier at " det eneste de har fått i fellene hittil, er 2 kuer. De tror vi er idioter."
Holdningene på begge sider er ubøyelige og mange i denne regionen begynner å lure på om den Pyreneiske fjellhunden kanskje ikke vil være det rette kompromiss. Bøndene har krav på finansiell hjelp hvis de går til innkjøp av hunder til å vokte flokken deres. I følge Archangeli har ikke en sau, voktet av hunder, blitt drept siden 1996.

" Problemet er ,at hvis bøndene aksepterer hundene, så aksepterer de også bjørnene," sier han.

Gilbert Guillet, en oppdretter av vokterhunder i Barjac, har plassert 32 hunder hos forskjellige fjellbønder. Valpene blir foret på samme tid som lammene og de drikker fra samme trauet.

" Hunden må betrakte seg selv som et medlem av sauefamilien," sier Guillet.

" Desto sterkere dens bånd er til flokken, desto sterkere vil den anse seg selv som en vokter."

Barbosa og flere av hans kollegaer er tvilsomme til dette. I de høye dalene, uten inngjerding, vil ikke en hund ha full oversikt over deres spredde flokker.

Mange farmere vil heller , at bjørnene skal være inngjerdet i en form for utvidet safaripark.

" Det er ikke bjørnene som skulle ha sin frihet," sier Barbosa. " Det er menneskene som lever og arbeider her."