ULVER ( OG HUNDER) VENDER TILBAKE TIL ALPENE.
Peter Ford, skribent for "The Christian Science Monitor"
Redaktørens anmerkninger: Jeg har her trykket 2 artikler som nylig har dukket opp i aviser om ulvens tilbakekomst i Europa og gjeninnføring av hunder. Alt det gamle er nå nytt igjen. Jeg finner det særdeles interessant ,at amerikanske sauefarmere oppdaget dette for mer enn 20 år siden. I artikkelen om bjørner i Norge, kan det hende , at de gamle metoder er fremdeles best. Linda Weisser.
Høyt oppe på de solfylte sletter i de franske alper, mellom einerbusker og murmeldyrhuler, beiter en spredt saueflokk, fredfullt på sommerens siste gress under gjeterens voktfulle øyne.

Lite vet de at i nærheten lusker en ulveflokk. Heller ikke, at disse ulvene har dratt dem inn i senteret av en følelsesladet debatt om mennesket noen gang kan leve tilsammens med sin urgamle fiende, Canis Lupus, i dette ville og praktfulle hjørne av Europa.
Men filosofiske betraktninger over menneskets plass i naturen er ikke øverst på Fredrich Bues’s prioritetsliste." I fjor mistet han 57 søyer til ulver," sier han.

Slik han ser det ," så er saueavl og ulver uforenelig. Den eneste løsningen er å utrydde ulvene."

Men det vil være ulovelig i henhold til viltloven. Og enda verre siden mange av ulvene- sauene- holder til i naturparker. " Hvis du vil ha parkens skjønnhet må du også godta udyret som følger med," sier Jean-Yves Astruc, direktøren for Queyras Regional Park.

Noe som gir gjeterne en utfordring. " Ulven har kommet og vi må prøve å se om vi kan overleve," sier Olivier Bel, presidenten for den lokale sauegjeter-foreningen. " Vi vil bare prøve å redusere antall skadede så langt det lar seg gjøre og fortsette å gjøre den jobben vi liker."

Ulver har vært utslettet i Frankrike i mer enn et halvt århundre, inntil 1992, da et par ble observert i de sørlige deler av alpene. Antagelig hadde de krysset grensen fra Italia, hvor hundrevis av europeiske ulver streifer omkring i de fjerntliggende Abruzzi -fjellene.

Akkurat som i Amerika, hvor et program om forsiktig å reintrodusere ulven igjen, har skapt en gnistrende strid." Parkvokterne var henrykt over å se ulven komme; sauebøndene så det som en katastrofe," sier Pierre Braque, opphavsmannen til den statlige rapporten om ulvenes tilbakekomst.

Ca. 50 ulver er antatt å streife om i de franske alper og gjeternes frykt har blitt realisert:

Ulvene har blitt beskyldt for å ha drept mer enn 1000 sauer det siste året, ved å maltraktere eller jage dem i vill flukt mot forrevne klipper. Dette året antas å bli verre.

Sauene gjør denne regionen om til et utendørs spiskammer for ulvene som bor der hele året. Flesteparten kommer opp i fra lavlandet i sør og tilbringer 5 måneder på de frodige beitene i fjellet. Denne tradisjonelle vandringen blir kalt "la transhumance".

Med dårlige priser på lammekjøtt og vanskelige tilstander overlever sauebøndene bare takket være subsidier fra EU. Selv med den hjelpen , er livet magert for de med små flokker på et par hundre dyr. Tålmodigheten er i ferd med å forsvinne.

" Vi har nok problemer som vi har," klager Bues, som for 4 år siden tok over faren sin flokk. " Disse ulvene er det siste vi trengte. Hvis jeg visste de var i traktene, ville jeg aldri ha overtatt driften."

"Noe må gjøres," insisterer Mr.Braque, som er en departementsjef i Landbruksdepartementet, " hvis ikke ender vi opp i samme situasjon som Italia, hvor ulvene er offisielt beskyttet, men de blir skutt allikevel."

Noen bønder har allerede tatt sine egne avgjørelser. En flådd ulv ble lagt igjen ved inngangen til" Mercantour National Park", i de sørlige alper denne sommeren og rykter gikk om at gjetere la igjen forgiftede saueskrotter i fjellsider hvor de visste ulvene jaktet.

" For oss er det bare en utvei," sier Serge Jousselme, en representant fra et lokalt bondelag. " Det er å sette ulvene i et viltreservat. Størrelsen kan diskuteres, men de må være stengt inne og under kontroll.’

For naturvernere er det naturligvis utenkelig.

" Å gjerde inn ulver, gjør rasen meningsløs," argumenter Michel Blanchet, som er sjefsforsker i Querays-parken. " Du ville ikke ha ulver, men bare et minne om ulver."

En ting er klart: Den eneste måten å beskytte ulven på ,er å beskytte sauene. Mange saueoppdrettere har begynt å ta imot tilskudd i fra EU, som er ivrig etter å fremme et variert dyreliv og holde ulvene fra livet.

NOEN LØSNINGER: På toppen av listen over de beskyttende forholdsregler er

"pastou", den Pyreneiske fjellhunden, en tassende og vennlig bunt med hvit pels, men som vil ta opp kampen mot både ulver og andre rovdyr.

EU’s "LIFE"- program har også betalt for hundrevis av ruller med elektriske gjerder, slik at saueflokkene kan være inngjerdet om natten i stedet for å sove fritt rundt om i fjellheimen som de pleide å gjøre. Nye hytter har blitt bygget på de mer avsidesliggende beitene, slik at gjeterne kan sove nærmere flokken om natten og de gamle hyttene - veldig spartanske - har blitt gjort mer komfortable.

Penger har blitt brukt for å gjøre gjeterens liv enklere , så som radioforbindelse med sine familier og høyere lønninger for unge gjetere, for ekstra arbeid som blir pålagt dem p.g.a. ulvetrusler.

Gjeterne har også kommet opp med sine egne ideer. Mange bruker fugleskremsler - bensindrevede maskiner som lager en masse ulyder annethvert minutt- for å skremme ulven om natten. En av dem har satt opp høytalere rundt inngjerdingen sin og en kassettspiller som spiller periodevis gjennom natten.
Gjetrnes myter om stillhetens idyll er borte. Med ulvene er i nærheten, får ikke gjeteren mye hvile i de 100 timene i uken han er i konstant beredskap med å vokte ca. 2500 sauer.
 
" Det lager et umulig press på deg," sier gjeter Didier Castelle.

Allikevel ser det ut til, at kombinasjonen mellom vokterhunder , mobile gjerder og menneskelig tilstedeværelse har hjulpet. I de 20 flokkene som gikk på beite denne sommeren i Queyras-parken," var det ikke ett tilfelle av angrep på flokker som var inngjerdet, med hunder og gjetere i nærheten," sier parkdirektør Astruc.

Gjeterne selv er ikke fullt så overbeviste. Roger Minard’s flokk hadde 6 angrep av ulv siste året, men har ikke hatt noen angrep etter at han begynte med hunder, inngjerding og lydmaskin. Likevel, sier Minard, at det finnes ingenting som er 100 % beskyttende.

"Det kommer an på fjellene, været og gjeteren," sier han. " Og en dag kommer ulvene til å bli vant til bråket mitt." Hvis det skjer, "blir vi nødt til å velge mellom en økologi for ulven, som ikke gir plass for oss, eller en økologi for transhumance."

Andre gjetere er mer optimistiske og tror at det største problemet er å overbevise staten og EU om at de må komme opp med mer penger til de beskyttende forholdsregler som trenges. " Det er en god ting," sier Mr.Castelle med et glis og lener seg på sin gjeterstav,

" det er at ulven har ankommet stappfull med Euro-penger."

SAMFUNNET MÅ HJELPE Å BETALE :

" Ulven koster mye," erkjenner Mr.Bel, presidenten for saueforeningen. " Og det må ikke bli gjeterne og sauene som betaler prisen. Hvis samfunnet vil ha ulver, så må de betale for dem."

I Queyras-parken har Astruc store ambisjoner som kanskje kan bli kostbare. Planer om ha mennesker tilstede sporadisk gjennom vinteren, på steder som ulvene sannsynligvis vil danne sine kolonier, i et forsøk på å holde de unna beitene. Han har ansatt 2 oppsynsmenn til å gå opp og ned fjellsidene med truger og ski, skal sende skogsarbeidere ut på patrulje og til og med prøvd å overtale det franske militæret til å bruke parken til sine fallskjermøvelser om vinteren.

Alt ser ganske komplisert ut i forsøket på å beholde ting naturlig.

Men siden sinte bønder er i ferd med å gripe etter våpen, " faktumet er at ulven er her," sier Castelle. " Det ville være mer stimulerende for oss alle hvis vi fant den riktige løsningen på dette, istedenfor bare å drepe dem."

PASTOUS : HUNDER I FÅREKLÆR. (Pastou- en hannhund, Pastoure-en tispe)

The pastou ,eller gjeteren, er kanskje mer en hunde-sau , enn en saue-hund.

Hvit, ullete og normalt lærenem er den store pyreneiske fjellhunden, som er dens formelle tittel, av utseende kanskje ikke den type "udyr" som kan ta opp kampen med plyndrende ulver. Men skinnet kan bedra.

" I sammen med saueflokken er de ganske fredelige, men når de blir sinte er det for alvor,"

sier Christel Durand, som har tilbrakt de 2 siste årene med å trene pastous i de franske alper.

Pastous nedstammer i fra den tibetanske Mastiff, i likhet med de andre 25 forskjellige rasene som blir brukt rundt om i verden til å beskytte husdyr. Inntil ganske nylig var de bare å finne i de pyreneiske fjellene, på grensen mellom Frankrike og Spania, hvor de i lang tid har voktet sauer og kuer mot ulver og bjørner.

Så når ulvene igjen dukket opp i alpene, vendte saueoppdretterne og naturvernerne seg til pastous, som de mente hadde erfaring nok til å hjelpe gjeterne behandle disse nye farene.

Selv om gjeterne i alpene alltid har stolt på sine gjeterhunder til å gjete sine flokker, så har pastous en helt annen oppgave. En ensom gjeter vil som oftest bygge opp et intenst vennskap med sin gjeterhund, men bør bevisst unngå å komme for nær pastous i flokken sin. Det ideelle er, sier Ms.Durand, at en pastou valp blir født i sammen med flokken han skal vokte. "Flokken må være dens familie," sier hun. " Den må spise sammen med sauene,

sove sammen med sauene, leve hele sitt liv i sammen med sauene. De er dens herrer, ikke mennesket."

På denne måten vil sauene akseptere en hund midt i flokken og hunden vil være nær sauene hele tiden, i stedet for å følge gjeteren.

Dette skjer ikke alltid. Det skal ikke mer til enn, at en saueoppdretter lar barna sine leke

med den nydelige, lille valpen i fjøset og hunden er ubrukelig i fjellet. På den annen side , en hund som ikke er nok bundet til flokken , kan skremme søyene når de lammer og det kan skape mye problemer.

Selv hunder som er godt installert med sine sauefamilier kan ikke yte 100 % beskyttelse.

Gjetere forteller historier om, at en ulv kan starte et angrep for å tiltrekke seg oppmerksomheten til pastous, mens resten av ulveflokken vil gå til angrep på saueflokken bakfra.

Men enn så lenge er pastous det beste gjeterne har. " Jeg pleide å sove med hyttedøren åpen," sier Didier Castelle, en gjeter som nå bruker pastous.

" Dette året kan jeg lukke døren og sove i ro. Jeg vet at hunden vil vekke meg om ulven kommer for nære."